Foreningens navn er Det Hjelper bruker- og pårørendeorganisasjon. Det Hjelper er en landsomfattende kristen interesseorganisasjon som har til formål å fremme bruker- og pårørendearbeid på individ- gruppe-, organisasjon-, og systemnivå. Vårt menneskesyn innbefatter at mennesket består av ånd, sjel og kropp, og at vi har behov på alle disse områdene. Vi tror at mennesker har åndelige, psykososial og fysisk behov.

Viser til Opptrappingsplanen for psykisk helse, hvor det står:

En person med psykiske problemer må ikke bare ses som pasient, men som et helt menneske med kropp, sjel og ånd. Nødvendig hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale. Psykiske lidelser berører grunnleggende eksistensielle spørsmål. (St. Prp.nr 65 (1997-1998) Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006).

Vi tror at hvert menneske er verdifullt og unikt, og skapt til et selvstendig individ, som har rett til å bestemme over sitt eget liv. I et recovery- perspektiv vektlegges mestringsperspektivet og menneskers iboende ressurser. Det er viktig å skape et rom for at mennesker kan oppleve seg akseptert og elsket slik de er, videre skape noen rammer for at tidligere brukere og pårørende kan oppleve seg verdsatt og bruke de talentene de har. I funnene og forskning rundt recovery som prosess, var det elementer som viste seg å være av betydning: tilhørighet, håp og optimisme, identitet, mening og mål og myndiggjøring. Vi tror at mennesker kan styrkes til selv å ta gode valg, finne egne ressurser, bidra til fellesskap, som gir håp, optimisme, mening og retning for livet.

Det Hjelper, bruker og- pårørendeorganisasjon ønsker å hjelpe brukere og pårørende til å håndtere sine egne liv. Vi vil formidle at det hjelper å bli rusfri, og at det hjelper å håndtere livet, uansett hvilken bakgrunn og bagasje man bærer med seg. Videre tenker vi at troen og fellesskapet er bærebjelker for mennesker, uansett fortid.

Styrke Vi tror vi på en Gud som kan gi oss styrke (Fil 4, 13), både enkeltvis og gjennom et fellesskap.

En åpen dør Vi tror på en Gud, som har åpnet døren til et nytt liv for oss gjennom Jesus Kristus. Videre tror vi Gud kan åpne de rette dørene for oss som organisasjon og for enkeltmennesker. (John Åp 3,8)

En ny åndelig fødsel Vi tror at Gud kan skape liv der det ser håpløst ut og gjøre oss levende (Esekiel 37) og gi oss ny fødsel (Joh 3,3).

Kjærlighet og sannhet Kjærlighet og sannhet mellom mennesker som åpner sine hjerter for hverandre i et trygt fellesskap, tror vi kan bringe helse, legedom og frihet. (1. Kor 13).

Dette kan skje gjennom:

• Selvhjelpsgrupper hvor mennesker kan være ærlige og bidra til å håndtere følelser
• Åndelig fellesskap som kan bidra til at mennesker erfarer kjærlighet, tilgivelse og kraft
• Styrke menneskers ressurser ved at de våger å bruke disse i en sammenheng
• Tilrettelegge for erfaringsutveksling, arrangere kurs og bidra til kompetanseutvikling for brukere, pårørende og mennesker som jobber i feltet og i kristne organisasjoner.

Sammen skal vi skape forandring, både for den enkelte ved å være et medmenneske og i den store sammenhengen – i rusfeltet, hvor vi skal påvirke på et eksistensielt, faglig og politisk nivå.

Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, ingen kan lukke den igjen. (Joh Åp 3,8).

Forskning knyttet til troens betydning vektlegges i Det Hjelper. Det er stadig mer akseptert å snakke om muligheten for å utøve tro og åndelighet innenfor helsevesenet, og tirsdag 24.april i 2018 samlet Stortinget seg om et vedtak som sikrer retten til å utøve sin religion, også i en pasientsituasjon. Mange som har en livskrise opplever det betydningsfullt å snakke om tro og eksistensielle spørsmål, og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har kommet med et rundskriv om å viktigheten av å få mulighet til samtaler om eksistensielle spørsmål på institusjon «For mange vil det for eksempel kunne være av sentral betydning å få mulighet og tilgang til samtaler om eksistensielle spørsmål». (HOD, Rundskriv i 2009 som omhandlet rett til egen tros- og livssynsutøvelse). Vi ser at det er mange aspekter i den trosbaserte rehabiliteringen som er med å gi tilfriskning fra ruslidelse, og som er godt begrunnet i faglitteraturen. Trygge gode felleskap og familier, sosial støtte og venner bidrar til å mestre vanskelige livssituasjoner. Der kan man speile sine indre følelser, det gir et gjensvar og man får bekreftelse på sine egne tanker. I tillegg er det viktig å ha noe meningsfullt å gjøre i hverdagen, ha gode relasjoner, og bruke tid på eksistensielle spørsmål, som også Antonovsky(1987) vektlegger i sin forskning som omhandler helse.

I en masteroppgave Åndelige vendepunkt (ligger tilgjengelig på våre nettsider), som har ført tilfriskning fra ruslidelse (Yri Evensen, 2018) hvor 24 personer ble intervjuet som har vært igjennom trosbasert rehabilitering. Her ble det sett på faktorer som har bidratt til tilfriskning fra ruslidelse. Det kom frem som avgjørende at mange erfarer et åndelig vendepunkt som får stor betydning for deres liv. Innenfor rusfeltet har ” turning-points” (vendepunkt) blitt et sentralt begrep for å beskrive store endringer i en persons liv (Koksi- jännes, 1998). Noe meningsfullt skjedde, som gjorde at personen aldri ble den samme igjen. Et vendepunkt og en erkjennelse om at endring må skje, fører til åndelige vendepunkt som mange beskriver som en ny fødsel. Det får avgjørende betydning for deres identitet og selvfølelse, som gjør at de kan elske seg selv og andre. I gjenopprettelsen av mennesker som har hatt en langvarig ruslidelse, ser vi at det er mange aspekter og komplekse utfordringer, som i de aller fleste tilfellene tar lang tid. Rehabiliteringen i en religiøs kontekst dekker grunnleggende behov, samt skaper positive sosiale relasjoner og mestring gjennom arbeid og aktiviteter. Den åndelige tilhørigheten og fellesskapet, blir for mange noe som får avgjørende betydning. Videre opplæring og kjennskap til Bibelen blir en rettesnor og veiledning for det nye livet, noe som gjør at endringen blir stabil over tid.

I 2017 bestemte styret i Stiftelsen KRAFT for å bygge opp et arbeid for brukere og pårørende, samme år ble det første kurset for pårørende holdt, og ønsket var å få til lignende sammenkomster for tidligere brukere. Det samme året, oktober 2017, fikk Marte Yri visjonen for å starte en kristen bruker og pårørendeorganisasjon, og sammen med styret vedtok Stiftelsen KRAFT etableringen av Det Hjelper, KRAFT bruker- og pårørendeorganisasjon (DNY) 12.desember 2017. Det påfølgende arbeidet startet 1.januar 2018 og en egen styringsgruppe med 4 representanter fra KRAFT og 2 fra ES, med bruker – og pårørendeerfaring ble etablert. Joar Kaasa ble ansatt 01.01.2018 og var en viktig ressurs for arbeidet.

Det ble startet Det Hjelper- grupper og DNY fikk stadig flere medlemmer, og arbeidet vokste.

En tidlig morgen 22.11.2018 på et hotellrom i Halden, våknet Marte av en stemme som talte i hennes indre: Se jeg har satt foran deg en åpen dør (1.Joh Åp 3, 8). Hun skulle delta nettverkstreff på Østerbo. Samme dag ble det offentliggjort at KRAFT ble bevilget med 1 million ekstra midler på statsbudsjettet for 2019. KrF begrunnet dette med at de så betydningen av arbeidet til DNY. Fra og med 2019 ble flere dører ble åpnet for DNY, samt nye oppgaver og utvidet samarbeid. Flere viktige nøkkelpersoner ble etterhvert også ansatt og mange gruppeledere gjorde og gjør en betydningsfull innsats.

Marte Yri fikk et kall allerede i mai 1998 til å arbeide innenfor kristen rusbehandling. Gjennom flere års arbeid i Evangeliesenteret, P22, KRAFT og annen ideell sektor, samt som ruskonsulent, opparbeidet hun seg stor kompetanse innenfor fagfeltet. Gjennom disse 22 årene, så hun gjentagende hvor stor betydningen troen hadde for brukerne. Marte erfarte også selv en fornyelse og indre helbredelse under arbeidet i ES for hendelser hun hadde gått igjennom i livet. Ønsket og nysgjerrigheten om å forske på tematikken motiverte henne til å undersøke mer inngående hva brukeren selv sa om hva de beskrev som avgjørende i hjelpen de hadde mottatt. Våren 2018 avsluttet hun en master hvor hun hadde intervjuet 24 personer om ”Åndelige vendepunkt som har ført til tilfriskning fra ruslidelse.” Hennes studie styrket troen på at åndelige vendepunkt og trosbasert rehabilitering kan føre til tilfriskning fra ruslidelse. Betydningen av selvhjelpsgrupper som en del av et ettervernstilbud og hjelp for pårørende, ble også styrket gjennom studiet. DNY har derfor laget et eget opplegg for gruppene med et åndelig fundament som er en veiviser for enkeltmennesker i gruppene, i tillegg til egne dele-runder, som er organisert som selvhjelpsgrupper.

Våren 2021 (1.juni) ble Det Hjelper etablert som en enkeltstående organisasjon med nytt navn: Det Hjelper, bruker og pårørendeorganisasjon (DNY) hvor KRAFT og Evangeliesenteret utvidet sitt samarbeid med å gå inn med representanter i styret, men sikret råderett for brukere- og pårørende (se egne vedtekter).

Det Hjelper bruker- og pårørendeorganisasjon er den første kristne organisasjon i sitt slag på rusfeltet.

Det kristne grunnlaget i foreningen Det Hjelper

1. Det Hjelper har et kristent grunnlag for sin virksomhet.
2. Kristen tro og bekjennelse er et anliggende for personer og kristne menigheter, men kristne verdier kan også formidles av virksomheter i rusfeltet. Dette dokumentet beskriver hva Det Hjelper forstår med sitt verdigrunnlag.
3. Det kristne grunnlaget for Det Hjelper forutsetter troen på og anerkjennelsen av Bibelen som Guds Ord. Trosgrunnlaget oppsummeres i den apostoliske trosbekjennelsen, som er felles for alle evangeliske kristne og trossamfunn. Det Hjelper omformer dette til motivasjon, visjoner, strategier og praktisk arbeid på alle nivåer og i alle sammenhenger med relevans for foreningen. Det Hjelper er ikke tilknyttet noe spesifikt kirkesamfunn, men har et trosgrunnlag som gir kristent fellesskap med alle evangeliske kristne og trossamfunn.
4. Vedr. Det Hjelper som bruker- og pårørendeorganisasjon: Det Hjelper har et eget opplegg knyttet til selvhjelpsgruppene, som er basert på Bibelen. Det er 10 trinn, som handler om hvordan leve våre liv i relasjon med Gud og med hverandre.
5. Vedr. faglig kompetanse og kvalitet: Det Hjelper ser ikke motsetninger mellom kristen tro og kunnskapsbaserte strategier innen rusforebygging, rusbehandling, rusomsorg og ettervern. Det Hjelper søker dialog med kompetansesentre, helseforetak, myndighetene lokalt, nasjonalt og internasjonalt, faglige nettverk og andre aktører i rusfeltet.
6. Vedr. fellesskap og omsorg: Det kristne grunnlaget gir inspirasjon og kraft til å møte brukere og pårørende med omsorg, nestekjærlighet og faglighet. Mange mennesker er i kontakt med Det Hjelper i sårbare livssituasjoner. Strategier basert på evangeliet og faglig innsikt representerer nye muligheter for deltakerne i f.eks selvhjelpsgruppene. Deltakelse i andakter, gudstjenester og andre aktiviteter med kristent innhold er basert på frivillighet.
7. Vedr. misjon: Det kristne fellesskapet, bønn og forbønn, kristen sjelesorg, kristen sang og musikk, vil sammen med rusfaglig kompetanse prege møtet med Det Hjelper. I overensstemmelse med det kristne grunnlaget slik det er formulert i pkt. 3, fremhever Det Hjelper at evangeliet og kristen omvendelse åpner for nye muligheter og ressurser i møte med brukere og pårørende. Brukere og pårørende skal likevel møte respekt for sin integritet og sine egne valg. All kristen deltakelse skal skje innenfor de rammer som er beskrevet i pkt. 5. Ekte kristen omvendelse kan ikke fremkalles ved tvang eller utidig påvirkning, med må springe ut av den enkeltes frie vilje og overbevisning.

Noter:

• Ref. pkt. 2: Det Hjelper viser til at bibelen og det nye testamentet fremhever enkeltindivider og kristne menigheter som bolig for kristen tro og gudsliv. Det er derfor en utfordring å definere hva man legger i begreper som kristne grunnverdier eller et kristent grunnlag for samfunn og institusjoner. Med dette dokumentet beskriver Det Hjelper hvordan evangeliet kan fungere som kraft også i møte med brukere og pårørende.
• Ref pkt. 3: Den apostoliske trosbekjennelsen har følgende ordlyd: o ARTIKKEL 1: Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. o ARTIKKEL 2: Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fòr opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. o ARTIKKEL 3: Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, alminnelig kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv
• Ref. pkt. 4: Med dette punktet signaliserer Det Hjelper en levende tro på evangeliet om Jesus Kristus ikke fører til faglig isolasjon. Hvis vitenskapelig, forskningsbasert kunnskap er en felles kunnskapsbase for hele rusfeltet, blir det enklere å respektere de forskjellige behandlingsstrategienes egenart. Dette er en verdibasert oppfatning som ikke er i strid med etablert kunnskap.
• Ref. pkt. 5: Jesu lignelse i Luk. 10, 25-37 er et forbilde på kristen omsorg og nestekjærlighet slik Det Hjelper ønsker å praktisere det. Den barmhjertige samaritan kombinerte personlig engasjement med praktisk hjelp.